Apporttrening med Vorstehklubben i Klæbu

I går kveld var jeg og Tira sammen med Vorstehklubben. Vi trente på apporttrening. Jeg og Tira trente først med apportbukker med ferske fjær på. Det gikk kjempebra da, selvfølgelig. Vi trente første på gripe, plukke opp og avlevering. Så tok vi to skikkelige apporter, som ble veldig bra. Stor fart og god avlevering, selv med så stor utfordring som vi hadde med alle de andre hundene rundt oss. Fornøyd med det!
Etterpå fikk vi låne ei due. Det har vi aldri prøvd før og det ble ei utfordring. Vi måtte leke litt og gire opp får at Tira ville gripe den. Vi klarte det, men kun gripe. Avsluttet med det, ettersom Tira ble merkbart sliten.

Det som var veldig artig på treningen var å se hvordan de andre trente. Det var ekstremt mye kjefting. Fleste parten trente tvangsapport. Det syns jeg ikke så noe artig ut. Både eier og hund ble stresset av det. Og eierne var så opptatt av det som var galt at de helt glemte det som var bra. Hundene gjorde masse som var bra de, men fikk ikke ros eller belønning for det. I tilegg så var eiern veldig fornøyd med treningen. De skrøyt av hvor flinke de var. Min mening er at de var trege ut til apporten, trege inn igjen, dårlig avlevering og jeg så på hundene at de ville egentlig ikke inn til eierne men de viste bare at de måtte. Hodet var lavt, halen nede, dårlig tempo, osv. Tira kommer inn til meg med hodet hevet og halen går i 120 km/t :)
Det må være mye artigere å trene lystapport :)
Må bare legge til at det var en korthåret Vorsteh der som gjennomførte apport hver gang uansett hva han la ut. Sikkert scoret masse på apportprøve, men syns denne hunden også var treg og ville ikke inn til eier men gjorde det fordi han måtte. Ikke fordi han hadde lyst...