Patrulje

På søndag trente vi på patrulje. Jeg og Tira var med Gry og Stella, Aage og Indy og Stine og Gina. Dette hadde jeg og Tira aldri gjort før, så vi startet helt fra begynnelsen. Det var utrolig artig og lærte masse!

Patrulje går ut på å finne gjennstander i skogen. Hunden skal fange lukten på overvær. Når hunden markerer, skal hunden slippes løs og løpe ut i skogen får å hente gjennstanden.

Første runde var jeg med Aage og Indy for å se hva dette var. Vi gikk på en sti med Indy i bånd. Vi fant 2 av 6 gjennstander på en halvtimes tur. Ifølge Aage var han litt rusten, så derfor ikke flere funn. Men det var artig å se hvor tydelig Indy var når han fikk teften av gjennstanden.

Da det var Tira sin tur, startet vi som sagt helt fra begynnelsen. Aage la noen godbiter i ei magetaske og kastet den ut i skogen. Tira fikk se på hele tida. Vi gikk litt tilbake og begynte å gå. Ho markerte fint og jeg ble med ho ut i skogen, hele tida i kobbel. Vi fant taska og gjorde den spennende. Jeg åpnet lommen med godbitene rolig. Tira var veldig spent :) Så fant ho godbitene og var kjempeglad :))) Neste gang kastet Aage tasken i skogen uten godbit. Tira markerte fint og denne gangen slapp jeg henne. Ho sprang ut og fant taska fort. Jeg sprang etter og belønnet. Neste økt skulle ho apportere, men det ville ho ikke. Hadde jo fått masse belønning der ute, så vi måtte ta et par økter med apportering på stien først. Da fikset ho det kjempefint neste gang ho ble sendt ut i skogen. Så fikk ho seg en god pause mens Indy trente på det samme som Tira. Dette får å få opp intensiteten på Indy igjen.

Neste økt for Tira gikk vi litt tilbake igjen. Repiterte litt. Dette gikk bra. Så siste søket hennes gikk Aage et stykke ned i stien. Tira ble veldig gira så ho fikk ikke se han gikk. Da vi gikk ned over jobbet Tira veldig bra. Ho markerte en plass uten at den teite føreren, som er undertegnende, fikk med seg det. Jeg gikk selvfølgelig videre... Men ikke mange meter før ho var enda tydligere i markeringen. Så tydelig at til og med jeg så det :) Jeg slapp Tira, og ho fant taska veldig kjapt i skogen. Kom og leverte den til meg og fikk masse belønning!

Neste steg for meg og Tira er å gå over til to gjennstand. Øke kriteriet, men ikke for fort. Heller ikke for sakte, for da kan det bli kjedelig. Det er også en kjempebelønning å få gå videre etter en ny gjennstand når ho har funnet den første.

Dette var en veldig artig øvelse. Og så er det en aktivitet som vi kan gjøre alene. Bare gå langs en sti uten hund og kaste ut gjennstander. Derretter ta med hunden og gå langs stien. Dette er også kjempefint å drive på med om vinteren, da det blir litt værre å drive på med spor. La hunden løpe i dypsnø, og eieren kan bare dasse på stien :)) Hunden blir også veldig sliten av det. Sliten hund er en glad hund :)

Rundering

I dag var jeg og Tira med Stine og Gina på trening i Sørmarka. Vi trente på rundering.
Rundering er en søksøvelse som går ut på at hunden skal finne menneske som ligger skjult i terrenget. I rundering må hunden bruke luktesansen både på spor og overvær for å finne eventuelle mennesker (figuranter). Når hunden finner et menneske (figurant) skal den halse eller via bringkobbel fortelle sin hundefører at den har funnet en person. Eventuelle gjenstander eller effekter skal varsles på samme måte, og eventuelt apporteres om hundefører ber om det.
Dette er en kjempeartig aktivitet. Det er viktig at hunden kan apportering før vi begynner å søke etter mennesker. Tira kan apportering, så vi begynte på søket. Først tok vi noen enkle søk-apporter. Stine satte seg på veien med et løsbitt (apportbukk av skumgummi). Tira løp og hentet den uten problemer. Når ho kommer med løsbittet er det et tegn på at ho har funnet noen. Etterhvert skal det brukes bringkobbel. Etter noen økter gikk Stine inn i skogen. Tira gjorde dette også veldig bra. Hadde kjempestor fart! Så begynte Stine å bevege seg oppover i skogen, og jeg sendte ut Tira igjen. Ho hadde veldig stor fart og fant Stine fort. Tira måtte tenke seg om noen gang da ho fikk løsbittet av Stine. Var litt usikker på om ho skulle til meg eller være hos Stine. Noen ganger måtte jeg rope på henne, men stort sett valgte ho å komme inn til meg.
Siste økten skulle Tira i tilegg til å levere løsbittet til meg, hvis meg hva ho hadde funnet. Jeg skulle følge etter ho etter avlevering av løsbitt. Jeg fulgte på og Tira viste meg Stine :) Da fikk ho masse belønning der ute i skogen.
Kjempeartig aktivitet. Krever ikke mye fysisk aktivitet av hundefører, men mye av hunden. Både hodetrening og kondis.

Lydighet

I går var jeg og Tira på Rosenholm. Vi trente lydighet. Øvelsene var gå fot (uten kobbel), stå og tannvisning. Tira skal på utstilling søndag 29. november, så vi må forbrede oss litt.

Øvelsen fot går ut på at Tira skal gå ved siden av meg på venstreside uten kobbel. Skuldra hennes skal være ved mitt venstrekne. Når jeg stopper skal ho sette seg. Denne øvelsen kjedes. Det vil si vi deler den opp. Delmomentene blir da sitt ved holdt, gå fot rett fram og vendinger. Sitt ved holdt skal Tira sette seg rett. Dvs ingen skeive sitter. Da må vi terpe på utgangsstillingen. Når vi går skal Tira hele tida se meg i øynene. Da kan vi ikke gå langt, belønne ofte og riktig. Tira har tendensen til å gå litt for langt bak. Da må vi belønne framover. Enten hive leka framover eller få henne til å løpe etter godbiten framover. Ho skal også trave. Så det er mye å tenke på når en skal terpe på dette. Får å få gode vendinger må Tira ha god bakpartskontroll. Da trener vi på rygging og at ho skal følge venstrefoten min uansett. Går jeg bakover og svinger skal ho følge etter. Sitter ho i utgangsstilling og jeg flytter meg 90 grader, skal ho følge etter. Dette shaper jeg inn, men her er ho flink. Vi har dette nesten perfekt. Litt terping mangler :)
Da vi skulle trene på stå, kan ho dette brukbart. Brukbart er ikke bra nok :) Når ho står henger halen ned og ho ser ikke glad ut. Så jeg har begynt å trene inn hopp-stå. Dvs at ho skal hoppe opp med frambeina og ned i stå. Ikke flytte på beina når ho lander. På denne måten blir ståen aktiv og artigere for hunden. Det lille hoppet shapet jeg inn. Tok det veldig fort, egentlig. Noen få økter bare. Belønninga er også aktiv. Jakte på godbiten og leke. Vi har ikke kommet til hopp-stå under mars. Stå under marsj er ikke kjempebra. Tira tar alltid et steg eller to, før ho stopper. Flink i stå og bli da... Jeg skal også trene inn sitt til stå og dekk til stå. Men først skal ståen bli perfekt.
Da vi trente på tannvisning var det bare meg der. Men ho viker litt for meg også. Tok et par økter med omvendtlokking og det gikk greit. Sluttet så med det, og gjorde noen økter uten. Vek litt i begynnelsen, så da tenkte jeg shaping. Jeg satte meg på huk og tok armen fram - klikk. Etter noen økter tok jeg på leppa - klikk. Noen økter med dette. Så løftet jeg leppa - klikk. Tok noen økter med dette, og etterhvert økte tiden hvor lenge jeg holdt leppa oppe. Da syns ho det var greit, og vek ikke unna. Vi tok veldig korte økter med klikkeren før vi gikk over til lek. Virket som Tira syns det var artig å vise tennene :) Nå er det å få flere "ukjente" til å gjøre akkurat det samme. Dette blir ikke noe problem :)

Jakt

I dag var det jakt på Eidsvoll. Jakten startet i sludd og endte i regn. Ikke akkurat fantastisk vær, men det ble en fantastisk tur. Verken jeg eller Tira tar dette været så veldig tungt. Føret på veien var heller ikke det beste vi har opplevd, så Partner'n (bilen min da...) ble parkert i bunn av bakken der vi skulle jakte. Det var egentlig greit, for da fikk Tira litt oppvarming ved å gå opp bakken i bånd. Vi skulle jo "labbe" i en del snø.

Tira startet i 120 km/t og økte bare etterhvert. Var i toppform! Så ut som ho var i himmelen. Det var ho nok også... Fant ikke noe fugl den første timen. Tok da en kaffepause. Få opp motivasjonen (min iallefall...). Pausen ble ikke lang, for Tira var rimlig ivrig på å finne fugl. Jobbet hele tida kjempefint. Søkte og dekte hele området foran meg da jeg gikk. Plutselig fikk ho stand. Ikke langt unna meg, så jeg kom opp ved siden av ho ganske fort. Det var tett skog, veldig tett skog. Men uansett ladet jeg geværet og var klar. Fikk Tira fram på signal. Det fløy opp en fugl, men jeg aner ikke hva. Hørte vingeslagene, og er sikker på at det ikke var noe spurv. Det var nok ei orrhøne, men den forsvant i skogen før jeg rakk å se eller reagere på noen annen måte. Fikk Tira ned i sitt. Der satt ho i noen sekunder, før jeg sendte ho ut på nytt søk. Hadde et håp om å finne igjen fuglen. Jeg hadde ikke skutt, så den var nok ikke noe særlig skremt. Men borte var den. Uansett så var det en kjempebra situasjon for Tira. Ho fant fuglen, sto stand helt til jeg sa noe annet og ned i sitt. Belønning var å få søke etter den på nytt. Og det var helt tydelig en veldig bra belønning :)

Nå trenger Tira mer erfaring. Flere timer og kilometer i skogen. Ho kommer til å bli en glimrende fuglhund!

Apport med løsbitt

I ettermiddag var jeg og Tira på trening i Østmarka. Planen var å trene apport av løsbitt. Løsbitt er en skummgummipinne som brukes når vi trener rundering. Jeg startet med enkel apportering av den på stua. Trente på avlevering, gripe (holde) og plukke opp med klikker inne på stua.

Nå tenkte jeg at det var på tide å generalisere øvelsen. Så vi gikk et stykke inn i skogen. Jeg gikk opp et felt og slapp løsbittet på et tilfeldig sted i feltet. Tira satt da i sitt og bli. Jeg gikk så tilbake til ho og sendte ho ut får å hente. Ho leta veldig lenge etter den. Jeg hadde ikke presentert løsbittet for ho, så ho viste ikke hva ho skulle finne. Halen gikk hele tida mens ho søkte. Syntes helt tydelig at dette var kult. Etter ei stund fant ho den, plukket den opp og kom inn til meg i stor fart. Leverte i sitt og slapp på signal.

Andre økt tok vi i samme feltet. Da leta ho veldig lenge, men fant den ikke. Jeg tok ho inn igjen på innkalling. Ned i sitt og bli, så hentet jeg den selv. Det var helt tydelig ikke så populært. Jeg gikk så ut igjen og slapp den på nytt. Sendte ho ut, og nå fant ho den mye kjappere. Leverte perfekt til meg i stor fart.

Så gikk vi videre. Stoppet lengre inn i skogen og tok to økter til. Fant løsbittet veldig fort denne gangen.

Apporten sitter som støpt. Leverer perfekt til meg hver gang. Eneste jeg må ha mer fokus på nå, er at ho ikke skal tygge på løsbittet. Dette er også veldig viktig i apport av fugl. Løsbittet er litt fristende å tygge på, men ho tygger ikke mye. Blir ikke så vanskelig å fjerne det, tror jeg.

Spor

I dag var vi på sportrening.
Stine gikk opp spor for Tira. Tira fikk et spor på 400-500 meter med slakke svinger. Hadde tre gjennstander i sporet. Ikke alt for vanskelig, men utfordringen var lengde på sporet og hvor lenge sporet lå før vi gikk det. Vi ventet rundt 2-2,5 timer før vi gikk sporet.
Tira var veldig gira da jeg tok ho ut av bilen. Måtte bruke litt tid å roe henne ned. Hadde jeg bare gått sporet mens ho var så giret, ville ho fått en dårlig start. Ho fant sporet med en gang og gikk kjempebra. Tok en liten snarvei til første gjennstanden, som var ei flaske. Bra likevell. Hadde litt utfordring med å finne igjen sporet etter første treffet, men da vi fant det gikk ho bra. Mistet sporet ved en anledning. Jeg måtte ha litt hjelp av Stine får å komme på spor igjen. Ikke Tira sin skyld, kun min... Da gikk ho bra igjen og fant en sokk. Veldig fornøyd! Gikk så videre veldig bra. Roligere og mer konsentrert enn før. Det var vel helst fordi ho begynte å bli sliten. Da vi var nesten ved siste gjennstanden (en tommestokk), mistet ho sporet. Jeg slapp lina og lot henne lete. Vi var så å si oppe på tommestokken så vi gjorde det som et feltsøk. Ho fant den etter et kort søk. Da var ho skikkelig sliten.
Belønnet hvert funn med godbiter og videre søk. Tira syns spor er kjempeartig. Det syns jeg også, så dette skal vi selvfølgelig fortsette med. Ved siden av trener vi litt på markering. Ho skal sette seg når ho finner gjennstanden.
Når snøen kommer skal vi fokusere mer på rundering. Det syns jeg ser utrolig artig ut, og det vil være en kjempebra trening også fysisk. Løpe ut fritt etter folk i masse snø. Vi begynner så smått å trene på dette ganske snart, regner jeg med. Nå er iallefall min motivasjon på topp. Tror ikke Tira sin motivasjon er noe å klage på heller :))

Jakttur i Nord Trøndelag

helga var jeg og Tira på jakt i Nord Trøndelag. Vi var fire personer og en hund. Overnattet i telt, som ble en kald opplevelse. Prøvde meg på å ligge i lavoen første natta men det ble litt drøyt. Andre natta sov jeg og Tira i telt sammen med Marius. Det var mye bedre. Tira syns det var litt kaldt da, for jeg våknet en gang på natta med Tira under meg. Der sov ho resten av natta og da frøs ho ikke :)

Vi startet jakta på fredagen kl 1100. Jeg, Marius og Tira gikk sammen. Vi gikk hele dagen uten å se noe som helst. Tira la igjen 2,5 mil og jobba kjempebra. Da vi gikk veien tilbake fant Tira en hare. Hørte bare et hyl fra skogen og hylet bare fortsatte. Vi trodde først at ho hadde skadet seg, men kom på veien med en hare foran seg. Skikkelig hyling og gauling :) Ho kom på innkalling da, og det var veldig bra!!!

Lørdagen begynte vi på jakta i rett tid. Vi gikk et en time før vi møtte første fugl. Det var en orrhane som fløy opp på avstand fra et tre. Tira merket den, og fikk motivasjon av det. Vi gikk nedover langs med ei elv og Tira jobbet bra. Marius gikk en tur på andre sida av elva, mens jeg og Tira gikk videre. Etter 10 minutter ble Tira veldig gira og begynte å søke. Jeg stoppet og lot henne jobbe. Plutselig sto ho. Jeg gikk rolig fram og gjorde meg klar. Ga signalet "JA" og Tira sprang fram. Da fløy det opp ei orrhøne, Tira stoppet (satte seg ikke, men greit så lenge ho ikke løper) og jeg skøt. Det var tett skog der, så fuglen kom seg selvfølgelig i dekning veldig kjapt. Dvs ikke noe fugl... Men Tira reagerte ikke på skuddet. Var nok for gira for det. Jeg sendte ut Tira på nytt søk med en gang. Da kom Marius tilbake til oss og vi gikk videre nedover. Etter 15 minutter støkket jeg og Marius opp ei Røy. Ikke skuddhold. Jeg var litt skuffet over at Tira ikke så den, men vi fulgte etter den. Tira begynte etterhvert å søke veldig ivrig igjen. Jeg og Marius gikk på hver vår åskant med Tira imellom oss på kanskje 20 meters hold. Plutselig sto Tira perfekt stand. Vi smøg oss litt nærmere, og så fikk jeg Tira fram. Røya fløy opp fra et tre litt lengre fram. Tira hadde stått på plassen der den hadde sittet for kun kort tid siden. Jeg hadde skuddhold hele veien, men Marius kom i veien. Der han stod var det litt tett så når han skøt ble det bom. Tira oppførte seg eksemplarisk igjen. Sprang ikke etter selv om ho var supergira. På ettermiddagsøkta vår søkket Tira ei Jerpe. Jerpa løper langs med bakken før den flyr, så da blir det nok for vanskelig for Tira å holde seg i ro. Ho jobbet kjempefint på denne økta også. Flink til å finne fugl, men den sitter i vanskelig terreng.

På søndag gikk vi tre stk. Marius, Robert (Mariusbror) og jeg. Tira var selvfølgelig med. Alle var litt preget av ei helg med flere mil bak oss. Var litt sliten. Tira hadde ikke lange søk, men hold seg ganske nære. Ho er veldig sjeldent over 60 meter unna meg uansett, som er ganske perfekt i skogsfugljakt. Robert kom litt bort fra oss, og han jagde opp en Orrhane. Den fant vi aldri igjen. Så tok vi en lengre lunsj. På vei tilbake fikk Tira plutselig et søk. Ho ble veldig ivrig og jeg og Marius fulgte på. Plutsetlig stivnet ho. Vi stilte oss opp på hver vår side og begge var sikre på at nå ble det fugl. Åpent landskap og alt lå til rette. Tira sprang fram på kommando, men... Tomstand. Men helt tydelig at fuglen har nettopp vært der. Tira fortsatte søket og forsvant i skogen. Var rundt 50 meter fra oss da ho satte igang den værste losen. Bjeffet og bjeffet. Forsvant straks ut på 200 meter. Jeg blåste i fløyta og ho kom tilbake. Kanonbra at ho er så rå på innkalling selv om ho jager vilt. Jeg var sikker på at det var hare igjen, men da vi møtte en likblek Robert fikk jeg svaret. Tira hadde jagd opp en elg. Elgen hadde sprunget 1 meter forbi Robert med Tira i hælene. Da måtte Robert på do :))) Da avsluttet vi egentlig jakta og gikk ned til veien igjen. Da så vi ei Jerpe. Fulgte den litt fra tre til tre. Kom oss ned på veien og Tira fikk søket på andre siden. Robert så at Tira sprang etter ei løpende Jerpe. Han skøt ikke ettersom ho var i hælene på Jerpa. Da Jærpa tok til vingene stoppet Tira og Robert skøt. Skulle absolutt ha treft der, men ble bom.

Konklusjonen på jaktturen vår når det gjelder Tira er at ho er en meget lovende jakthund. Ho er mye mer gira og viser tydelig at jakt i skogen er mye artigere enn jakt på fjellet. Det er jeg egentlig enig med ho i. Skogsfugljakt er vanskelig, men ufattelig spennende. Når Tira får mer erfaring i å finne fugl og søke mot vinden blir dette supert. Ho har ro i oppflukt inne når det gjelder skogsfugl, søker kjempebra og brukbar til å finne fuglen. Tira er nå fulstendig klar over at det kommer et smell etter fuglen har flyktet. Det syns ho er helt greit, for da er ho så gira at ho ikke bryr seg i det hele tatt. Nå trenger ho bare flere timer i skogen og jeg må få skutt en fugl til ho.