Jakttur i Nord Trøndelag

helga var jeg og Tira på jakt i Nord Trøndelag. Vi var fire personer og en hund. Overnattet i telt, som ble en kald opplevelse. Prøvde meg på å ligge i lavoen første natta men det ble litt drøyt. Andre natta sov jeg og Tira i telt sammen med Marius. Det var mye bedre. Tira syns det var litt kaldt da, for jeg våknet en gang på natta med Tira under meg. Der sov ho resten av natta og da frøs ho ikke :)

Vi startet jakta på fredagen kl 1100. Jeg, Marius og Tira gikk sammen. Vi gikk hele dagen uten å se noe som helst. Tira la igjen 2,5 mil og jobba kjempebra. Da vi gikk veien tilbake fant Tira en hare. Hørte bare et hyl fra skogen og hylet bare fortsatte. Vi trodde først at ho hadde skadet seg, men kom på veien med en hare foran seg. Skikkelig hyling og gauling :) Ho kom på innkalling da, og det var veldig bra!!!

Lørdagen begynte vi på jakta i rett tid. Vi gikk et en time før vi møtte første fugl. Det var en orrhane som fløy opp på avstand fra et tre. Tira merket den, og fikk motivasjon av det. Vi gikk nedover langs med ei elv og Tira jobbet bra. Marius gikk en tur på andre sida av elva, mens jeg og Tira gikk videre. Etter 10 minutter ble Tira veldig gira og begynte å søke. Jeg stoppet og lot henne jobbe. Plutselig sto ho. Jeg gikk rolig fram og gjorde meg klar. Ga signalet "JA" og Tira sprang fram. Da fløy det opp ei orrhøne, Tira stoppet (satte seg ikke, men greit så lenge ho ikke løper) og jeg skøt. Det var tett skog der, så fuglen kom seg selvfølgelig i dekning veldig kjapt. Dvs ikke noe fugl... Men Tira reagerte ikke på skuddet. Var nok for gira for det. Jeg sendte ut Tira på nytt søk med en gang. Da kom Marius tilbake til oss og vi gikk videre nedover. Etter 15 minutter støkket jeg og Marius opp ei Røy. Ikke skuddhold. Jeg var litt skuffet over at Tira ikke så den, men vi fulgte etter den. Tira begynte etterhvert å søke veldig ivrig igjen. Jeg og Marius gikk på hver vår åskant med Tira imellom oss på kanskje 20 meters hold. Plutselig sto Tira perfekt stand. Vi smøg oss litt nærmere, og så fikk jeg Tira fram. Røya fløy opp fra et tre litt lengre fram. Tira hadde stått på plassen der den hadde sittet for kun kort tid siden. Jeg hadde skuddhold hele veien, men Marius kom i veien. Der han stod var det litt tett så når han skøt ble det bom. Tira oppførte seg eksemplarisk igjen. Sprang ikke etter selv om ho var supergira. På ettermiddagsøkta vår søkket Tira ei Jerpe. Jerpa løper langs med bakken før den flyr, så da blir det nok for vanskelig for Tira å holde seg i ro. Ho jobbet kjempefint på denne økta også. Flink til å finne fugl, men den sitter i vanskelig terreng.

På søndag gikk vi tre stk. Marius, Robert (Mariusbror) og jeg. Tira var selvfølgelig med. Alle var litt preget av ei helg med flere mil bak oss. Var litt sliten. Tira hadde ikke lange søk, men hold seg ganske nære. Ho er veldig sjeldent over 60 meter unna meg uansett, som er ganske perfekt i skogsfugljakt. Robert kom litt bort fra oss, og han jagde opp en Orrhane. Den fant vi aldri igjen. Så tok vi en lengre lunsj. På vei tilbake fikk Tira plutselig et søk. Ho ble veldig ivrig og jeg og Marius fulgte på. Plutsetlig stivnet ho. Vi stilte oss opp på hver vår side og begge var sikre på at nå ble det fugl. Åpent landskap og alt lå til rette. Tira sprang fram på kommando, men... Tomstand. Men helt tydelig at fuglen har nettopp vært der. Tira fortsatte søket og forsvant i skogen. Var rundt 50 meter fra oss da ho satte igang den værste losen. Bjeffet og bjeffet. Forsvant straks ut på 200 meter. Jeg blåste i fløyta og ho kom tilbake. Kanonbra at ho er så rå på innkalling selv om ho jager vilt. Jeg var sikker på at det var hare igjen, men da vi møtte en likblek Robert fikk jeg svaret. Tira hadde jagd opp en elg. Elgen hadde sprunget 1 meter forbi Robert med Tira i hælene. Da måtte Robert på do :))) Da avsluttet vi egentlig jakta og gikk ned til veien igjen. Da så vi ei Jerpe. Fulgte den litt fra tre til tre. Kom oss ned på veien og Tira fikk søket på andre siden. Robert så at Tira sprang etter ei løpende Jerpe. Han skøt ikke ettersom ho var i hælene på Jerpa. Da Jærpa tok til vingene stoppet Tira og Robert skøt. Skulle absolutt ha treft der, men ble bom.

Konklusjonen på jaktturen vår når det gjelder Tira er at ho er en meget lovende jakthund. Ho er mye mer gira og viser tydelig at jakt i skogen er mye artigere enn jakt på fjellet. Det er jeg egentlig enig med ho i. Skogsfugljakt er vanskelig, men ufattelig spennende. Når Tira får mer erfaring i å finne fugl og søke mot vinden blir dette supert. Ho har ro i oppflukt inne når det gjelder skogsfugl, søker kjempebra og brukbar til å finne fuglen. Tira er nå fulstendig klar over at det kommer et smell etter fuglen har flyktet. Det syns ho er helt greit, for da er ho så gira at ho ikke bryr seg i det hele tatt. Nå trenger ho bare flere timer i skogen og jeg må få skutt en fugl til ho.