onsdag 27. januar 2010

Lydighetstrening 27. januar

I dag trente jeg og Tira på lineføring og innkalling igjen. Vi var på parkeringsplassen utenfor der vi bor.
Treningsøkta gikk ut på det samme som sist gang vi trente lydighet.

Målet med lineføringa var at Tira skal gå å se opp på meg hele tida. Ho skal være på venstreside. Uten forstyrrelser går dette veldig bra og vi kan ta flere vendinger før belønninga kommer. Jeg varierer belønninga med godbit og leke, og bruker selvfølgelig klikker. Når jeg setter fram skåla med godbit i får vi utfordringer. Målet er at Tira skal gå sammen med meg rundt skåla, og se på meg hele tida. Ikke bry seg om skåla. Dette er litt vanskelig gitt! Så vi shaper. Vi startet helt fra begynnelsen, der vi begynte siste økt. Vi går et par meter, klikker og belønner. Og går tilbake til start. Neste økt går vi litt lengre før klikket kommer, og så tilbake til start. Hvis ho slipper blikket fra meg og over på noe annet eller skåla, avbryter vi og går tilbake til start uten belønning. Gir ho selvfølgelig signalordet "feil" med det samme ho velger å flytte blikket bort i fra meg. Jeg bruker ikke ord eller kropp for å motivere Tira. Jeg går ganske fort og bestemt uten en lyd. Dette fungerte bra. Vi klarte å gå rett forbi skåla. Men hvis vi skal gå rundt den, blir utfordringen for stor. Hver økt varer aldri lengre enn tre minutter før vi tar en pause i bilen. Vi avslutter alltid på topp og med lek.
Målet neste gang er å gå rund skåla en gang. Vi må kanskje ha litt avstand til den, men vi skal ta en runde rundt!

Innkallingen er bra, men her også kan vi terpe. Jeg startet med innkalling over skåla fra sitt og bli. Ho bryr seg ikke om skåla i det hele tatt, og kommer rett inn til meg. Jeg syns ikke farten er god nok, så jeg satte skåla bak meg. Håpet på større fart da. Litt bedre ble det, men ikke helt fornøyd. Så jeg fjernet skåla og tok noen enkle innkallinger fra sitt og bli uten forstyrrelser. Belønnet med lek. Da ble det mye bedre. Jeg er ikke stor fan av innkalling fra sitt og bli. Det blir ikke reelt, og det er alt for enkelt for hunden. Vi tok et par innkallinger på sletta da vi var på dotur. Der sitter innkallingene som støpt. Kommer inn i kjempestor fart. Uansett om vi møter andre hunder eller folk. Veldig fornøyd med det :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar